je t'adore... unfortunately.

Etter en lang samtale med en god venninne, kom vi frem til at vi lever etter ordtak. Ettersom at bloggen min er fylt med mange sayings, så synes jeg nesten litt synd på dere som velger å lese alt som står i denne bloggen. For det meste går vel ut på det samme?

" Du vet ikke hva du har før du har mistet det! "

...

" What goes around comes around. "

...

" wrong place, wrong time "

...

" Karpe Diem "

kjærlighet.

Men også etter den lange, men gode, samtalen så kom vi også frem til at vi ikke helt levde etter ordtakene. We can talk the talk, but can't walk the walk. Den eneste hindringen som egentlig stopper oss, eller meg, er følelser. Jeg er som en lettlest bok, og mener at mine venner kanskje vet mer om meg enn det jeg selv gjør. Eller, jeg vet, men vil bare ikke innse det.

Jeg er ikke så dum som det ser ut til. For en overraskelse. Og som jeg har nevnt tidligere så er magefølelsen noe du alltids kan stole på. Så - here it goes.

En dag så kommer det, en annen dag så er det borte.

" Det skjedde bare på feil sted til feil tidspunkt, du mistet det og du savner det. Men du grep dagen. "

Burde vi ikke bare leve opp til de ordtakene våre, og glemme alt rundt oss og alt som har noe med følelser å gjøre. Det er så morsomt at man kan være emotionally attached uten å være det. oh joy.

Rett og galt.. Does it really matter?

Et genuint smil. hah.

Kisses.