innesluttet og følsom.

Ofte har jeg fått høre at jeg er en innesluttet person, jeg snakker aldri om meg selv og mitt. Det er en dør som er lukket og den vil ikke åpne seg, uansett hvor mange ganger folk spør om ditten og datten. Jeg svarer kort og upresist, jeg snakker rundt grøten og prøver å snakke meg ut av temaet.

Det var et innlegg som fikk meg til å tenke, det inspirerte meg! Jentene ble rangert fra den som tenker fremover til den som lever i nuet. Jeg lever i nuet. Jeg er ikke den som tenker over hva som skjer om jeg gjør ting, jeg gjør det jeg vil - og jeg lærer av det. Men jeg tenker, hadde jeg vært litt mer åpen og sagt hva jeg virkelig føler, hadde livet mitt tatt en annen vei? Hadde ting vært annerledes nå?

Noen ganger så vil jeg - cry my heart out - men på en annen side så vil jeg ikke. Grunn; jeg er redd. Redd for hva utfallet kan være. Om jeg en dag forteller deg om følelsene mine, skal jeg bare håpe på det beste, men forvente det verste?

Selv som en innesluttet person er jeg lett å gjennomskue. Jeg er som en lettlest bok, hvor du får forklaringer fra A-Å om du virkelig kjenner meg. Jeg hadde en prat med jentene, og de stilte spørsmål og vi snakket. Men så fort temaet er om meg - SWITCH!

Jeg er ikke en optimist av meg, jeg ser ikke lyst på ting. Jeg ser på det negative, og det er vel kanskje hva man kaller en bad habit?

Det var noe som ble sagt som traff meg, jeg kan ikke slutte å tenke på det. For på en måte, så er det sant, men på en annen ikke? Jeg vet hvem jeg er, jeg vet hva jeg vil og jeg vet hvor jeg skal.

Ready - set - GO!

Jeg vil, men kan ikke. Om jeg ikke gjør, så kommer ikke mine ønsker til å oppfylle seg. For ingen andre vet om dem enn meg.. ?

" when you wish upon a star

makes no difference who you are

anything your heart desires

will come to you. "

liker. misliker. elsker. hater. hvorfor?

Kisses.