you can erase someone from your mind, getting them out of your heart is another story.

Her sitter vi og diskuterer om vi skal bruke kvalitativ eller kvantitativ metode når det gjelder spørreundersøkelsen vår, siste personen på gruppa er forsinket. Emnet kommer opp; førstekjærlighet.

Der sitter hun og forteller om sin førstekjærlighet og det får meg til å tenke. Det er helt sant. Din første kjærlighet vil alltid ha en plass i ditt hjerte uansett, det vil alltid ligge følelser der. Uansett hva som skjedde, uansett hvordan han ser ut nå, følelsene vil fortsatt eksistere. Jeg vet ikke om man skal være redd eller gi blaffen i det. For hva er sannsynligheten for at dere to skal bli til ett igjen? Så konkluderte hun hele historien sin med at det hele var ubehagelig, og man får en litt guffen følelse i seg. Helt sykt hvor mye kjærlighet en jente kan ha. Man får aldri nok altså. hah.

Men nå skal jeg kose meg med gossip girl og one tree hill, før jeg tar natten.

SKOLE I MORGEN, JIPPI!

Kisses.

søtt.

Den var bare så søt da.

Eksamensjobbing nå! woh.

Kisses.

note to self: Aldri spis eple igjen.

Her prøver jeg å være sunn, og alle som kjenner meg vet at det er en sjelden gang det skjer. Jeg kjøpte meg masse frukt, hvor eple var et av dem. Og jeg fant ut, jeg er ALLERGISK mot eple. Nei, nå lyver jeg. Jeg har alltid visst det, jeg skulle bare prøve lykken. Så den gang ei, det er ikke synd på meg.

Nå skal jeg kose meg med min kjære tante, mamma og bror. Vi skal nemlig se The ugly truth. Sett den før, og likte den! hah. TRUSESCENEN IHJEL, eller hva Michie? haha.

Ser jeg yngre eller eldre ut med langt hår? Jeg vet ikke helt om jeg kler det enda. haha.

Kisses.

sometimes you just need to start again in order to fly.

" All at once. I had it all.

But it doesn't mean anything, now that your gone. "

Alicia Keys - Doesn't mean anything.

Nå bærer det ut mot kulda.

Kisses

je t'adore... unfortunately.

Etter en lang samtale med en god venninne, kom vi frem til at vi lever etter ordtak. Ettersom at bloggen min er fylt med mange sayings, så synes jeg nesten litt synd på dere som velger å lese alt som står i denne bloggen. For det meste går vel ut på det samme?

" Du vet ikke hva du har før du har mistet det! "

...

" What goes around comes around. "

...

" wrong place, wrong time "

...

" Karpe Diem "

kjærlighet.

Men også etter den lange, men gode, samtalen så kom vi også frem til at vi ikke helt levde etter ordtakene. We can talk the talk, but can't walk the walk. Den eneste hindringen som egentlig stopper oss, eller meg, er følelser. Jeg er som en lettlest bok, og mener at mine venner kanskje vet mer om meg enn det jeg selv gjør. Eller, jeg vet, men vil bare ikke innse det.

Jeg er ikke så dum som det ser ut til. For en overraskelse. Og som jeg har nevnt tidligere så er magefølelsen noe du alltids kan stole på. Så - here it goes.

En dag så kommer det, en annen dag så er det borte.

" Det skjedde bare på feil sted til feil tidspunkt, du mistet det og du savner det. Men du grep dagen. "

Burde vi ikke bare leve opp til de ordtakene våre, og glemme alt rundt oss og alt som har noe med følelser å gjøre. Det er så morsomt at man kan være emotionally attached uten å være det. oh joy.

Rett og galt.. Does it really matter?

Et genuint smil. hah.

Kisses.

somebody to love.

Ta vare på det du vet du har, ikke ta noe for gitt. Det er surt å måtte våkne og høre nyheten om at en som har sett deg vokse opp og fulgt deg alle dine år plutselig har forsvunnet. Det er da man kanskje får en liten åpenbaring? Ingen fortjener det. Det er trist og sørgelig. Jeg kondolerer virkelig. Jeg hadde håp om at dette ikke skulle skje helt enda. I'm a big girl, jeg vet at virkeligheten er hard, man skal oppnå mye i livet. Blir kanskje litt drøyt å måtte dra denne, men på en måte så makes it sense. Lev livet som om du skulle dø i morgen.

Man får virkelig satt ting i perspektiv når en slik nyhet blir satt på dine skuldre. Jeg unner ingen en slik hendelse!

Her i gården kjører vi familiekveld fullt ut, og ble nettopp ferdig med film nr. UNO, nemlig Drag me to hell. Litt morsomt og se uttrykkene til småbarna som blir halvveis skremt til døde og trekker seg godt inn til sofaen. Nå venter vi på at sminkedukka skal ankomme, og spise oss tomme for mat.

og der kom hun.

Kisses

eg tenke på mysteriet deg.

Noen ganger så tenker vi ikke over konsekvensene som kan komme når vi sier ting. Vi spytter ut utsagn like ofte som tv3 spytter ut reklamene sine. Du sier en ting, men mener det motsatte. Det du har sagt, skjer, du vet ikke helt hva du skal si eller gjøre..? For på en måte så kan du jo ikke helt ta tilbake det du har sagt, bordet fanger, for over 50% av det du sier som er tull har en viss sannhetsgrad i seg.

Hver kveld, like før jeg sovner, så ser jeg på hva jeg har på mobilen om det er noe som skal slettes eller ei. Jeg fikk den bakoversveisen, so to speak, da jeg så at

" Du vet ikke hva du har før du har mistet det! "

sto i et av notatene mine. Jeg har ikke skrevet det, og det får meg virkelig til å lure. Hvem har? For meg så kommer det til å forbli et mysterium inntil noen erklærer seg skyldig. hah.. Anyone?

Dette innlegget hadde egentlig ingen sammenheng whatsoever. Jeg bare følte for å skrive for å oppnå trøtthetsstatusen. Mission completed.

God natt søte små.

" og under over alle under; at du elske meg. "

Kisses.

alltid.

" As we drive along this road called life,

occasionally a gal will find herself a little lost.

And when that happens,

I guess she has to let go of the

coulda, shoulda, woulda,

buckle up and just keep going "

" There comes a time when every life goes off course.

In this desperate moment you must choose your direction.

Will you fight to stay on the path while others tell you who you are?

Or will you label yourself? Will you be honored by your choice?

Or will you embrace your new path?

Each morning you choose to move forward or to simply give up."

" Look,

once you get what you want,

that's when you've got something to lose.

She's afraid of losing you "

Sex and the city.One tree Hill. The O.C

BORED TO DEATH!

...

Kisses.

do we need distance to get close?

Planlegging er tidskrevende, gøy og kjedelig på samme tid, og slitsomt. Du bygger opp forventninger og det er jo ikke alltid de forventningene når målet du har satt deg. Så egentlig - planlegging = skuffelse.

Når man planlegger noe ender man opp med å bli skuffet, for du har fått forventninger fra ditt ståsted til, den lille planeten, pluto. Du vil under prosessen smile like bredt som leverpostei-kiden og se fremover. I det du kommer i mål, men også ikke kommer i mål, vil smilet ditt forvandle seg til - :( ! Dette gjelder selvfølgelig ikke alle forventningene du har satt deg, noen ganger kan de jo stemme om ikke mer. Så kommer problemet alle jenter, med noen få unntak, sliter med; Prince Charming.

Hver enkelt jente har satt sammen sin egen prince charming; høy, sjarmerende, kjekk, utstråling, blå øyne, brunt hår, manerer, høflig. Jeg vil si det er litt mye å be om, men det er noe vi stadig er på utkikk etter. Vi tror vi lever etter uttrykket - karpe diem - grip dagen. Det gjør vi jo ikke, for vi tenker til hvert punkt og hver prikke har blitt nøye vurdert om det virkelig er verdt å satse.

Så da har vi jo kommet til at det er en stor skuffelse rundt hjørnet når du planlegger noe du bruker en god del tid på, om ikke forventningene trår til. Men, så er det jo ikke slik at vi har det kjedeligste livet på jord. Overraskelser kan jo overraske, og da vil du bli; tatt på sengen. Det går jo opp i opp in a weird way..? Smilet ditt kommer tilbake, og dette er noe du ikke hadde en anelse om. Så - overraskelser skaper glede.

" Overrask meg :) "

Nå forventer jeg nesten en overraskelse. hah. Jeg skal fra nå av ikke forvente noen ting, ta en dag om gangen og ikke tenke så mye over hvert punkt. Oh well. Someday.somewhere.somehow!

lebøff vs. chuck bass.

Utseende til lebøff og personligheten til chuck bass. ANYTIME! :)

" Dreams that you dare to dream

really do come true. "

Kisses.

innesluttet og følsom.

Ofte har jeg fått høre at jeg er en innesluttet person, jeg snakker aldri om meg selv og mitt. Det er en dør som er lukket og den vil ikke åpne seg, uansett hvor mange ganger folk spør om ditten og datten. Jeg svarer kort og upresist, jeg snakker rundt grøten og prøver å snakke meg ut av temaet.

Det var et innlegg som fikk meg til å tenke, det inspirerte meg! Jentene ble rangert fra den som tenker fremover til den som lever i nuet. Jeg lever i nuet. Jeg er ikke den som tenker over hva som skjer om jeg gjør ting, jeg gjør det jeg vil - og jeg lærer av det. Men jeg tenker, hadde jeg vært litt mer åpen og sagt hva jeg virkelig føler, hadde livet mitt tatt en annen vei? Hadde ting vært annerledes nå?

Noen ganger så vil jeg - cry my heart out - men på en annen side så vil jeg ikke. Grunn; jeg er redd. Redd for hva utfallet kan være. Om jeg en dag forteller deg om følelsene mine, skal jeg bare håpe på det beste, men forvente det verste?

Selv som en innesluttet person er jeg lett å gjennomskue. Jeg er som en lettlest bok, hvor du får forklaringer fra A-Å om du virkelig kjenner meg. Jeg hadde en prat med jentene, og de stilte spørsmål og vi snakket. Men så fort temaet er om meg - SWITCH!

Jeg er ikke en optimist av meg, jeg ser ikke lyst på ting. Jeg ser på det negative, og det er vel kanskje hva man kaller en bad habit?

Det var noe som ble sagt som traff meg, jeg kan ikke slutte å tenke på det. For på en måte, så er det sant, men på en annen ikke? Jeg vet hvem jeg er, jeg vet hva jeg vil og jeg vet hvor jeg skal.

Ready - set - GO!

Jeg vil, men kan ikke. Om jeg ikke gjør, så kommer ikke mine ønsker til å oppfylle seg. For ingen andre vet om dem enn meg.. ?

" when you wish upon a star

makes no difference who you are

anything your heart desires

will come to you. "

liker. misliker. elsker. hater. hvorfor?

Kisses.

jeg vil ha en sko.

Sko er hellig for jenter. Vi behandler dem bra, prøver å gjøre alt vi kan for å ikke skitne dem til, og enhver jente kan ikke få nok av sko. Høyhæler, tøysko, støvletter, skoletter, joggesko, you name it - we got it all. Alt til enkelte anledninger, we come prepared. Men det er en type sko man må lete langt og lenge etter. Det finnes allerede en definisjon; tøffel. Men jeg vil ha en sko.

Etter en samtale med jentene, så kom vi frem til at en tøffel blir litt i det drøyeste laget. En som går ned på sine knær og ber om unnskyldning for den minste ting, og som må være sammen deg 24/7. En som er enig i alt du sier og gjør, ingenting er feil. Slitsomt i lengden. Man vil heller ha en som er litt røffere rundt kantene, en som sparkes vekk under frustrasjon, men samtidig som kommer tilbake når ting har roet seg ned. En man ikke trenger å gå med hver dag, for forholdet til deg og skoen må ikke bli utslitt, man må få tid til å savne det. Litt tøffel er lov, jeg er glad i deg, i ny og ne skader ingen. En jente liker å føle seg verdsatt.

Men uansett, det ble for mye skoprat i går natt, jeg har satt ting i perspektiv. Man må uttrykke det man føler, men samtidig ikke eksponere deg selv for mye. Du må gi rom for å feile, ellers kommer du ikke videre. Utrigning ned til navelen, lårkorte skjørt vil kanskje fange oppmerksomheten til det motsatte kjønn, men kommer det egentlig til å gi et positivt eller negativt inntrykk?

live.laugh.love

En sko.

" it aint a question of 'if', just a matter of time

before I move in front of the line "

Oppmerksomhet. Verdsetting. Kjærlighet.

" All I need is half a chance,

a second thought,

a second glance. "

Jeg vil ha - sko. :)

everyday I see my dream.

" Ikke ta på meg, jeg får helt fnatt! " - CF! hah

" En sko er det vi trenger, en som er hard og som kan sparkes rundt men som fortsatt kommer tilbake " - blablablablablablabla :)

Kisses.

trommis da.

søte.

En melding tikket inn "jeg så trommis daa!". Jeg er sjalu. Jeg vil også! hvorfor nevne det for meg? Bleh.

Trommis <3 haha!

Na
Kisses

mixed up.

Jeg har vandret nedover memory lane, og sett for meg hvordan ting var da jeg var yngre. Det skulle ikke mer enn 6 år tilbake i tid hvor alt var så spennende og nytt. Nå er jo alt bare gammelt og grått noe som fører til at alt blir så forutsigbart. I løpet av de 6 årene har mye skjedd, ups and downs, smiles and frowns. I løpet av de siste dagene har det skjedd mye, så mye at antall hendelser er like mange som mine fylte år, x10, om ikke fler.

Etter å ha gått så mange år tilbake så mimrer man over morsomme hendelser, ikke fult så morsomme hendelser og de tristeste hendelsene, du tenker over hva du har lært på skolen, ikke lært på skolen. Kanskje du er skolesmart eller gatesmart, hvem vet? Men det er alltid en lærdom som vil følge deg resten av livet, og det er hvordan du behandler folk. KRL var mitt verste fag på ungdomsskolen og følelsene mine for det faget, vil per dags dato, ikke forandre seg. Du har alt fra kjedsomheten selv, religioner og alpakka. Men det finnes faktisk ting som du kanskje der og da ikke tenker over, men senere begynner å fundere på. Og det var i dette faget jeg faktisk lærte at måten du behandler folk på har noe med hvordan du blir behandlet tilbake. Jeg kan virke som den bitchen, den har jeg hørt mange ganger før, men etterhvert som vedkommende har tatt seg tid til å bli kjent med meg finner de fort ut av at førsteinntrykket deres var feil. - Døm ikke en bok etter omslaget!

Behandler du folk bra, dårlig? Er du snill, slem? and so it goes.... Hvordan du behandler folk har mye å si på hvordan du blir behandlet tilbake. Om det har noe med karma å gjøre er jeg ikke sikker på. Men uansett, hva om du selv gjør noe ubevisst og tenker ikke over det før noen nevner hva du egentlig har gjort. Er det din feil da? Skal man med engang unnskylde seg for noe som skjedde ubevisst? Det er enten det ene eller det andre. Det er enten han eller henne. Vi har vokst opp til å få forskjellige interesser og vi har fått nye venner. Det vil ikke automatisk si at vi har glemt de vi startet hele tenåringsårene med.

Det som startet som et sterkt og solid vennskap har blitt svekket med årene, man vokser fra hverandre men det betyr vel ikke at all kontakt skal bli brutt? Man hører ditten, man hører datten. Snart har du bare deg selv å skylde på hvorfor all ting går galt. Når jeg tenker over ting som er ganske så konfidensielt som har blitt sagt til folk man egentlig tror man kan stole på, er det nå man skal begynne å bli bekymra? Når de folkene ikke er der lenger..

Jeg er den verste carefacen, og jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre, men skal ikke nekte for at ting påvirker meg. Så om dere faktisk skjønner dette oh so uklare innlegget, så skjønner dere sikkert hensikten med det. Rett og galt er som retningssanser for meg, udugelig. Selvfølgelig kan jeg ta feil, men jeg føler at jeg kanskje har mange på nakken og legger mye av skylda på meg. Jeg har hørt så mye, jeg er lei. Jeg gledet meg til å feire bursdagen min, men den gleden er borte. Takket være alt som har skjedd.

Det er som et enkelt mattestykke, skal ikke så mye som skal til for å løse det. Det kreves modenhet og logikk, er det noe vi mangler eller...? bare lurer.

correct me if i'm wrong, liksom.

miss fotogen. hah.

Kisses.

den som hvisker lyver.

Ferdig med prosjektet på skolen, nå er det bare hundre og ørten eksamener som står for tur, og som jeg gleder meg. Hverdagene er relativt kjedelige derfor null blogginteresse. Hvem vet kanskje jeg skal dele min frustrasjon med dere.. hmf..

Skal møte Nazi-Shirley snart. Gleder meg!!

UGGS ELLER HUNTERS?

Kisses.

Dalen.

Jeg har lenge sagt til meg selv at jeg ønsker meg et liv som de har i tv-serier; One tree hill, Gossip Girl, The O.C osv. Der hvor kjærlighetslivet er litt opp og ned men også perfekt, der hvor de har alt de kan ønske seg, drama så det holder. Det skjer jo alltid noe i de seriene, uansett hva. Graviditet, utroskap, folk har mildt sagt vært med alle, og den ene bestevenninna går etter eksen til den andre bestevenninna, mye hat og vennskap står på spill. Det er enten det ene eller det andre. Hva for et liv er det tenker nå du. Et spennende et sier nå jeg.

Man skal være forsiktig med det man ønsker seg, for på 1-2-3 så kan det gå i oppfyllelse. Men ikke alltid da. Bare så det er poengtert. Så har det jo seg slik at når først en dårlig ting skjer så har det en domino effekt, det blir etterfulgt av mer negative ting. Vi lever i en verden hvor vi deler ting i forskjellige kategorier, det er kjent i tv-seriene, og det blir mer og mer bredt i virkeligheten. Det ene fører til det andre og du er plutselig blitt stemplet, uansett om det er bra eller dårlig. Du tilhører enten den gjengen eller den andre gjengen. For gud forby at alle er venn med alle, for det finnes folk vi ikke kan fordra selv hvor hardt vi prøver. Du blir påvirket av de du er med til vanlig og du utvikler deg til den personen du er den dag i dag. Miljøet har mye å si når det kommer til den personen du er nå.

Og nå til saken; Jeg ønsket meg et tv-serie liv, der hvor ingenting var stillestående. Det skulle alltid skje noe, intriger var et must og kjærlighet var et pluss. Jo eldre jeg ble, jo mer kom det ønsket i oppfyllelse. Mer ansvar, flere konsekvenser, det var ikke bare bare altså. Så jeg har egentlig tenkt litt. Hvor kult hadde det ikke vært om jeg hadde vært med i et the hills-aktig show. Oh so kool! Det er min store drøm. Jeg har et spennende liv. Sånn HEEEELT seriøst.. hah.. Det er fylt med intriger, vanskeligheter og masse masse masse drama!

Everything I do,

is making me more confused.

Oh, it used to be easy

all I had to be was me.

Now I'm mixed up.

Everywhere I go

is somewhere that I don't know.

Oh, I hope that I'm dreaming

cuz I'm sick of this feeling.

I'm mixed up.

Kanskje jeg mistet meg selv på veien.. For jeg vet ikke helt.. Det er snakk om å droppe ut, det er snakk om å fortsette, det er et rop om hjelp men ikke av meg, alle andre der ute.. heeelt sykt..

det har blitt helt villt.. hah.. Representin' Den Dalen.

Kisses.

we are family. tihi

I dét man tar sitt første skritt ut av ytterdøra, så må man bite tenna sammen og tenke varme tanker. Allerede i oktober er det pisskaldt ute og vinterjakka må tas frem. Du ser at bladene på trærne har skiftet farge og de faller sakte men sikkert. Rett rundt hjørnet er nok snøen og da må vinterskoene frem. Når jeg tenker over det er det litt surt å måtte brenne masse klær på jakker og sko som bare brukes i 4-5 måneder. Også fordi dette er noe jeg ikke ønsker, kulden og været. Go away, please.

Men så er jo snø litt koselig en gang i blandt. Jeg håper på en hvit jul!!

Men uansett, i dag møtte jeg min kjære kusine som jeg ikke har sett siden russetiden. Hurra for deg, Veronica! Dette er jenta jeg vokste opp med, hun som lærte meg hva sminke var. Hun jeg var en drittunge mot da jeg var yngre, men kjærligheten var fortsatt der. Som den ene gangen hvor vi satt ute i hagen, og jeg valgte å sette en stol ved en nedoverbakke, MEN du ville ikke la meg sitte i den for du ville sitte der selv. Så førte det ene til det andre og du rullet ned bakken og havnet i en haug med brennesle. Skal si du var rød og god da du kom opp bakken igjen og klødde så det holdt. Karma is a bitch, sant? hah..

Jeg ser opp til deg og er alltid en smule sjalu over deg og ditt liv. Jeg vil også!! haha..

Så gratulerer med dagen, søte deg!

Ja, jeg stjeler bilder fra facebooken din, Veronica! :)

Jeg har også funnet ut at jeg vil ha en slik en.

voffvoff. Dixie er den søteste i forhold til Dolly som jeg ikke har bilde av.

Kisses.

Det burde ikke vært lov

På godt og vondt føler jeg at jeg har forandret meg, både til sinns og utseendemessig, ihvertfall sistnevnte. Jeg satt og så på gamle bilder i sted, fra slutten av ungdomsskolen til begynnelsen av videregående. Jeg sitter da her med hånda nærmest skvist mot hodet og føler jeg blir en smule flau over mine spontane avgjørelser den gang. Jeg burde blitt låst inne og ikke sett dagens lys, som disse bildene, men jeg føler jeg nesten må dele det. For det er så trist og latterlig. haha.

Jeg følte for å bringe frem min norske side og farge håret blondt, og som dere ser. FAIL!

Men det forsto jeg raskt, og nølte ikke med å farge det tilbake igjen. Og her er hårbånd kult!

Jeg tror den norske rebellsiden av meg tok kontroll her, og jeg tok piercing i tunga.

Jeg trodde jeg hadde modellpotensiale..

Teenage drinking is very bad. Litt rart å tenke på at under alderen av 18 så drakk jeg, men etter å fylt 18 så har jeg nok kjøpt mer drikke til nøtteliten enn det jeg har kjøpt til meg selv. Neeii dasååå..

Modellpotensiale tok overhånd og vi prøvde oss som modeller hjemme. Ja, shirley. Husker du? haha. Modell og modell, jeg ser ut som en mother-to-be.

Men det hele endte jo bra. Jeg endte opp i et ordentlig studio, og lever nå med mange minner og lærdom om hvordan man skal ta bilder i et studio. Hurra for meg. Ser ut til at jeg har kommet til vettet igjen, og vet at jeg ikke skal farge håret mitt blondt og heller ikke ta spontane piercinger.

Men det skal være sikkert og visst at selvdigger siden av meg fortsatt finnes den dag i dag, for ellers hadde det ikke vært hundre og ørten bilder av meg ute i denne såkalte bloggen.

Kisses.