tvangstanker.

Ettersom mamma har forlatt meg, hun har tatt den lange turen til Filippinene. Broren min har flyttet til tanta mi, jeg sitter igjen med en tom leilighet noen ganger fylt med venner, som i går, men det er noe jeg ikke klarer og noe jeg må sjekke tusenvis av ganger. 

Jeg er snart en jente på 19, som ikke vet hvordan vaskemaskinen fungerer, som en gang nesten klarte å brenne ned kjøkkenet, men det er mange år siden. Jeg har siden da utviklet mine matlagingskunnskaper og lagde middag til Michie og Hoang i går, Magnus du er for tørr som ikke liker saus. haha! 

Men tilbake til vaskemaskinen, jeg skjønner den ikke, den er ikke min venn og jeg har til og med skrevet ned en oppskrift for hvordan den fungerer, hvite klær vaskes sammen, IKKE bland farget og hvite klær, selvom det ikke hadde gjort noe om jeg hadde endt opp med rosa undertøy. Funker fett! Vask hvite klær på C, eller var det D? Oh my, kanskje jeg skal ta en telefonsamtale og ringe å sjekke? 

Og jeg er seriøst den som forlater leiligheten og tenker: Låste jeg døra eller ikke? Men så ender det opp med at jeg må løpe helt tilbake for å sjekke. Før jeg forlater leiligheten må jeg sjekke om jeg har dratt ut stikkkontaktene, for da jeg nesten brant ned kjøkkenet var en særdeles traumatisk opplevelse. Noe slikt vil jeg ikke oppleve igjen. Og jeg er den personen som sovner med tv'n på for jeg vil ikke høre stillheten når jeg er alene, det er skummelt. Sleeping timer, ftw! 

Men nå må jeg på jobb, middag hos Hoang senere i kveld eller rettere sagt kveldsmat, og jeg må pakke for jeg reiser til Køben imorgen. Men for Guds skyld, hva skal jeg pakke? Jeg HATER å pakke. Wish me luck liksom. Kommer sikkert til å ta med hele kleeskapet mitt, og jeg kommer jo hjem på fredag. yesda. 

Kisses.