They say the kid got soul.

I natt lå jeg og tenkte over hva jeg ville i fremtiden, hva vil jeg jobbe som og med. I løpet av årene så har jeg forandret meninger like mange ganger som reklamene går på tv3. Fra da jeg var liten så har utvalget av karrierer blitt vel og merke ganske så store. I en alder av fem ville jeg bli lege, i en alder av ti ville jeg bli en advokat, og i en alder av 18 vil jeg bli en jounalist med kunnskapet og bakgrunn som makeup-artist. 

Man kan hvis man vil, og jeg vil. Men spørsmålet er om jeg har egentlig har råd? Makeup artist tar et halvt år, men det koster.. Journalistikken har jeg tenkt til å ta i New York, om det lar seg gjøre. Jeg har sett på søknadsarket i mange timer, og jeg går frem og tilbake om jeg virkelig skal søke. Jeg skal søke til vårsemesteret, så jeg kan egentlig jobbe i et halvt år og spare penger til jeg eventuelt drar. Men spare.. Er ikke en av mine sterke sider.. 

Jeg misunner virkelig de av dere som vet hva dere vil og hvordan dere skal oppnå det, for jeg vil vite. Noen ganger skulle jeg ønske at valgmulighetene var mindre. Alt hadde vært så mye lettere.. Men som min fetter sa til meg, gå for det du vil bli, ikke la noen sette en stopper for deg. Gjør det for deg selv og ingen andre. For om du en dag kommer til å angre, har du bare deg selv å skylde på. 

Ja, om jeg hører på andre og gjør det de vil at jeg skal gjøre, hvor har jeg meg selv hen? Eksisterer jeg som meg selv med mine egne meninger? Eller blir jeg til en person uten ryggrad og klarer ikke gjøre ting på min egen måte og gjør alt for å tilfredstille andre? Mamma vil at jeg skal bli sykepleier, noe alle andre filippinere er, bare fordi det ligger gode penger i det. Men det får meg til å tenke, penger er ikke alt. Tenk om jeg har penger, men er ulykkelig. 

Money can't buy happiness.

Selvfølgelig så kan jeg forsørge meg selv med penger, men vil jeg virkelig være den personen som skal være så grisk å bare tenke på penger og å jobbe hele tiden? Jeg vil ikke bli sykepleier, jeg vil ikke bli lege og heller ikke advokat. Jeg vil jobbe med det jeg liker. 

Jeg liker å skrive, jeg liker sminke, jeg elsker mote og for å ikke glemme sko. Jeg vil jobbe med sminke, mote og det å kunne skrive. Jeg er kanskje ikke en moteguru, jeg kan ikke alt om mote, jeg kan ikke alt om sminke, og jeg kan ikke kle meg til spesielle anledninger. Noen ganger så kræsjer antrekket, men hey, man lærer av sine feil. Jeg er kanskje ikke den mest velartikulerte personen, jeg skriver kanskje ikke fullt så bra som jeg egentlig burde. Men for hverdag som går så lærer jeg, jeg skriver jo denne bloggen for å øve på mine skriveferdigheter slik at jeg senere kanskje har utviklet kunnskapene mine om det å kunne skrive bra og meningsfult 

Jeg trenger emner jeg kan skrive om, inspirasjon til å forbedre klesstilen, og jeg trenger mer sminke slik at jeg kan øve. Hah, sistnevnte var bare tull for jeg føler at sminkedelen kan jeg litt av. Basic sminke er meg, jeg vil lære å sote øynene, jeg vil lære om hvilken foundation som passer til tørr og fet hud, eller hvilken som passer til dem med litt glans i huden.. Jeg vil lære om graderinger av øyenskygge, jeg vil kunne sminke til enhver anledning. Hvorfor? For det er gøy, og fordi jeg elsker å dolle meg opp. 

Selv når jeg skal på kino så kommer sminkepungen frem og jeg bruker en time på å sminke meg. hah.. 

Og til dere som faktisk leser denne bloggen, noen forslag til emner? Min kreative side, som aldri har vært til, fungerer ikke. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre, skal jeg søke eller ikke søke? 

usj.. 

Kisses.