Do you think of me half as much as i Think of you?

 

Det sies at tiden man bruker på å komme over en person er halvparten av tiden gjennom alle stegene. Betatthet-forelskelse-fortvilelse-ennysjanse-og-for-å-ikke-glemme-det-sårende. Hvorfor har det seg slik at selv etter at ting er over,finito,slutt så er vedkommende fortsatt i tankene dine? 

Blir dette da definisjonen på bortkastet tid? Det er følelser og tid kastet bort ettersom faktumet ligger servert på bordet. There ain't no me and you anymore. 

Man opplever mangt så lenge man lever, og det er mange som leter etter sin one and only. Samtidig som det finnes noen av de som jakter har vi de som får råvarene foran seg så fort de knipser fingrene (sprer bena). Har disse lykkejegerne noe å sammenligne seg selv med i forhold til de som hit-the-jackpot-every-single-time? Det blir jo bare bamwam, thanku mam på de fleste. 

Så har det jo seg slik at man så flott, med tankepå dagens teknologi, slipper å bruke løkkeskriften man lærte på barneskolen. Nå har man lettere tilgang til omverdenen. SMS, samtaler og e-mailer. Blir forhold nå til dags mer og mer upersonlig? Blir det vanligere og vanligere å ha barn med tre forskjellige menn? Hva skjedde med den konservative delen av mennesket? Sier ikke at vi skal velge sex før ekteskap-veien. Men hvor blir det av standardene? 

I couldn't help but wonder, som carrie bradshaw så fint ville ha sagt det, men er det virkelig blitt en trend å ha prøvekjørt litt av hvert?