love lost.

Det sies at når du har et mareritt så er det pågrunn av fortrengte følelser eller tanker. Blir det da sagt at positive drømmer er ønsker..? 


Skrivelysten min er her, men tankene og følelsene er ikke helt der. Jeg merker jeg begynner å bli lei, og det på grunn av mange faktorer. Jeg vet ikke om mine tidligere innlegg har gitt mening, om det har besvart noe eller om det i det hele tatt har inspirert noen. Jeg lurer på om frykten for å eksponere følelser er en sperre i seg selv, tanker er noe som surrer der hvor egentlig pensum av markedsføring skulle ha gitt meg kunnskap. 

" When your love is lost, your whole worlds thrown off.

when the one you need, don't need you. w

what do you do when love is lost? "

Hvordan skal jeg finne den jeg engang var? Tanker og meninger har aldri vært en hindring, men i år 2010 så er det tydeligvis det. Den emosjonelle siden titter frem, om det er et tegn på at 20-årene nærmer seg, eller om det at jeg ikke lever livet til det fulleste som alle tenåringer gjør. Fyll og fanteri! Men igjen, personligheten min er ikke formet på den måten, kanskje jeg er en konservativ jente som gjemmer seg bak et skall. Jeg undrer, hvordan kan man vite hvem man er? En dag kan du si at du er den personen og en annen dag, så har du blitt en helt annen? Det er nok ikke mennesker som former deg, men det er vel mer erfaringer? Man lærer av sine feil, så man gjør de neppe to ganger. 

Det siste halvåret har vært som berg og dalbaner, det har vært oppturer og nedturer. Som det emosjonelle vraket jeg er nå, så har det vært flere nedturer enn oppturer. Jeg har hatt et tungt hjerte en stund, og jeg føler det bare blir tyngre. Hodebry skapes av en person, grunnen er ikke helt klar. Det er et lite savn i det lille jeg har igjen, men om det holder seg der. Det vet ingen. Det er forskjellige meninger der ute, noen sier gi slipp, noen sier hvorfor bruker du så lang tid? Skal man leve etter " ment2be" ordtaket - They say if you love something you've got to let it go, and if it comes back then it means so much more. - 

Hvor går egentlig grensen? Jeg kan oppriktig talt si at jeg ikke er meg-selv nå til dags. Og jeg har ikke vært det på en stund.. I wonder why..