so.. where do you live?

Så, masse har skjedd siden sist. Vi har vært på mer shopping, bowlet, spist masse SALAT og KJØTT, sett enda en film på kino, solt oss masse og bare tatt livet med ro. Det heter ferie når man ikke har noen bekymringer og livet er problemfritt. Selvom det aldri er det.. 

so.. back to the main thing.. 

Vi var ute og bowlet og under de sene natttimer endte alle opp hos min kusine. Der ble det til at de amerikanske tenåringene ble litt nysgjerrige på hvor vi bodde. Så random samtale - comin up 

Girl: So where do you guys live? 

Jessica: Rancho Palos Verdes. 

Girl: whaaat? Hooow? 

Cousin: her aunt lives there.

Girl: *pricelessface* DAAAAAAAAMN 

Det viser seg at vi bor her hvor highclass menneskene bor, og at de misunner oss. Hah. Ferie sa du? Oh yea! 

<3 LA LIFE and is too tired to blog. 

Life in L.A so far.

Snart har en uke passert her i englenes by. Det har skjedd mye, og det er mer som skal skje, gåturer, sightseeing i nabolaget, shopping, shopping og enda mer shopping, san diego og møtt slekta jeg aldri har sett før. Det er ikke en typisk usa-ferie jeg er på, da jeg ikke har vært i kontakt med ordentlig junk daglig. Det som blir servert i huset er bare sunt og skapet er fylt med masse organisk mat. Det er det stikk motsatte av den personen jeg er. Jeg har et hat-forhold med grønnsaker. haha! Nei, men tanten min som er så snill og lar meg og Eirill bo hos henne, liker å være sunn og hun tar oss med på gåturer klokken 7 på morgenen. Hurra for det. 


Livet i LA er sweet til tross for all sunnheten. Hele turen startet med to lange ventetimer på Gardermoen, så da lagde jeg og Eirill et lite veddemål. Vi skulle tippe hvilken gate flyet vårt skulle lette fra, taperen skal spandere en meal fra tacobell. 
.. og vinneren er ... 

.. msjsantiago :) - 0740 Munchen gate 40! 

etter 17 lange timer ankommer vi endelig Los Angeles og det første vi møter er.. 

GO LAKERS!!! overalt.. til og med piloten vår holdt oss oppdatert med kampen. Det var intenst da han annonserte " BOSTON CELTICS 64 - LA LAKERS 64 " jeg så at han ene passasjeren slo seg selv i hodet. morro! 

Ashfork Place is the place to be :) 

San Diego. 

Min reisepartner og roommate! 

My sister from another mister. 

Flere bilder kommer nok senere, det samme gjelder innlegg om dagene som går forbi. Nå er det leggetid for vi skal nemlig til stranda i morgen. 

Funfact: Vi skal til den stranda hvor de filmer 90210 =) 

Kisses. 

nothing but a word.

Beklager. Unnskyld. Sorry. 
Hva er meningen med ordet? Hvorfor si unnskyld for noe man har gjort og er bevisst på at det er feil. Er det ikke slik at man må stå for det man gjør og sier? 


Det er alltid to sider av en sak, og hva som er rett og galg er opptil hver enkelt å avgjøre. Skl man virkelig si sorry for noe man ville gjøre i utgangspunktet, men etter en viss tid i en tenkeperiode kommer frem til at det som skjedde var galt; derfor sier man unnskyld? Hvilken betydning har så ordet for den faktiske handlingen som skjedde? Action speaks louder than words. 


 I couldn't help but wonder, how come girls fall into temptations and doesn't think about the consequenses? 


Douchebag. 

Can't touch it.

man blir litt gira av å høre på den når man rydder. ohyea!

I better find your love and I better find your heart

sweet fantasy.

Det er tider hvor man vil være med en spesiell en, prate med en spesiell en og det finnes dager hvor alt du kan tenke på er den ene. Det er disse dagene som får smilet til å komme og det er her humøret er på topp. ... inntil, den dagen hvor alt blir satt om til bakvendt land med noen unntak vel og merke. Kjemien - the sparks - er ikke som den engang var, kommunikasjonen er borte og humøret sammen med smilet har for lengst forlatt bygningen. Houston, we have a problem. 


Hva skal til for at kjemien skal kunne holde seg der hvor den engang var? Tenk om alle individer kunne ha funnet en positiv egenskap i alle de kommer over, forså å bygge videre på det. Det kan forekomme fordeler og ulemper. Fordelen vil da bli at alle får den sjansen de fortjener, men ulempen er; om verden hadde funger på denne måten så hadde ikke 365 dager i året, 7 dager i uken og 24 timer i døgnet vært nok for alle disse sjansene. Life's too short! 


Derfor finnes det valg i livet, noen av valgene vi tar er gunstigere enn andre, og noen lærer man av. Det har seg slik at jeg enda står mellom et valg av å skrive en helhjertet tekst eller en som består av mange metaforer og sammenligninger. 


Etter mitt siste innlegg, så har mine tanker klarnet men følelsene ligger fortsatt og svømmer i samme hav. Denne bloggen fungerer som en dagbok. Den inneholder tanker, meninger og drømmer til en helt vanlig tenåringsjente som ikke vet hva livet har å by på. En dag om gangen. Jeg har selv valgt å blottlegge følelser etter følelser og konsekvensene av mine betroelser er at mine få følgere og de som kjenner meg vet hva dette handler om. Det i seg selv er en skummel tanke. 


Hva er ikke mer normalt enn en jentes følelser? Hvem enn jente du støter på i den virkelige verden vil alltid ha en i kikkerten. Om det viser seg å være en flørt, eyecandy eller forelskelse vil bare tiden vise. Og da var vi her igjen.. 

365 dager i året, 7 dager i uken og 24 timer i døgnet.

Ikke nok til å få deg til å falle. 

Så, spørsmålet er vel.. Er tid virkelig en faktor når det kommer til en persons følelser? Begynner tiden å renne ut ettersom årene går? Til syvende og sist vil nok det som er ment2be, skje. Noe tar bare litt lenger tid en annet.. 

blyvoreo. still. freakin. 

Kisses. 

love lost.

Det sies at når du har et mareritt så er det pågrunn av fortrengte følelser eller tanker. Blir det da sagt at positive drømmer er ønsker..? 


Skrivelysten min er her, men tankene og følelsene er ikke helt der. Jeg merker jeg begynner å bli lei, og det på grunn av mange faktorer. Jeg vet ikke om mine tidligere innlegg har gitt mening, om det har besvart noe eller om det i det hele tatt har inspirert noen. Jeg lurer på om frykten for å eksponere følelser er en sperre i seg selv, tanker er noe som surrer der hvor egentlig pensum av markedsføring skulle ha gitt meg kunnskap. 

" When your love is lost, your whole worlds thrown off.

when the one you need, don't need you. w

what do you do when love is lost? "

Hvordan skal jeg finne den jeg engang var? Tanker og meninger har aldri vært en hindring, men i år 2010 så er det tydeligvis det. Den emosjonelle siden titter frem, om det er et tegn på at 20-årene nærmer seg, eller om det at jeg ikke lever livet til det fulleste som alle tenåringer gjør. Fyll og fanteri! Men igjen, personligheten min er ikke formet på den måten, kanskje jeg er en konservativ jente som gjemmer seg bak et skall. Jeg undrer, hvordan kan man vite hvem man er? En dag kan du si at du er den personen og en annen dag, så har du blitt en helt annen? Det er nok ikke mennesker som former deg, men det er vel mer erfaringer? Man lærer av sine feil, så man gjør de neppe to ganger. 

Det siste halvåret har vært som berg og dalbaner, det har vært oppturer og nedturer. Som det emosjonelle vraket jeg er nå, så har det vært flere nedturer enn oppturer. Jeg har hatt et tungt hjerte en stund, og jeg føler det bare blir tyngre. Hodebry skapes av en person, grunnen er ikke helt klar. Det er et lite savn i det lille jeg har igjen, men om det holder seg der. Det vet ingen. Det er forskjellige meninger der ute, noen sier gi slipp, noen sier hvorfor bruker du så lang tid? Skal man leve etter " ment2be" ordtaket - They say if you love something you've got to let it go, and if it comes back then it means so much more. - 

Hvor går egentlig grensen? Jeg kan oppriktig talt si at jeg ikke er meg-selv nå til dags. Og jeg har ikke vært det på en stund.. I wonder why..