Hva om sjansen er der? Er den verdt å gripe..? Eller skal man sitte å undre og se tilbake i tid og spørre seg selv om hva som kunne ha skjedd? Finnes det virkelig et riktig tidspunkt, sted og person? Av mange millioner mennesker så kan man vel ikke si at man 100% har funnet den riktige og den ene. Jeg tenker.. hva om vi har kommet til feil sted på feil tidspunkt men den oh-so riktige personen er der. Det finnes ingen form for riktig-person-klokke så den kommer ikke til å fortelle deg det, dine venner vet jo ikke hva du leter etter når det kommer til den ene. Alt du kan gjøre er å ta i mot råd. Om sjansen kommer, ta fatt i den.. Lar du den gå har du bare deg selv å skylde på. Men for all del, se ikke tilbake og tenk over hva som kunne ha skjedd. Man lærer av sine feil så lenge man lever. Og det som ikke dreper deg gjør deg bare sterkere.
Og da lurer jeg på.. Vil man alltid kunne relatere seg til sin første kjærlighet? Vil det alltid ligge følelser der? Jeg bare lurer.. Din første kjærlighet vil jo alltid være din første.. og underliggende følelser kan jo når som helst dukke opp, kan de ikke?
Så.. what if.. Ja? Nei? Kanskje? Vet ikke?
Kisses.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar