Hva skal man forvente og hvor mye kan man forlange? Kan man i det hele tatt forvente noe under den perioden hvor enkelte er betatte? Jenter har en tendens til å falle fort og hardt, selv når vi skal stå og blånekte for det. Kanskje jeg er på villspor og kanskje jeg bare snakker om meg selv men har på følelsen av at dette kanskje gjelder de fleste jentene. Vi er noen forventningsfulle skapninger og med engang det finnes positive vibber så er leken satt i gang. Men er det riktig eller galt å komme med forventninger?
Forventninger følger jo med uansett hvem, hva og hvor vi er. Som et lite barn på juleaften som får den største pakken og gleder seg vilt til å åpne den. River av papiret, og til deres store skuffelse så var det bare esken som var stor, mens innholdet var like lite som mandelen i grøten. Her overdriver jeg veldig, men dere forstår poenget. Vi skal ikke dømme boka etter omslaget!
Så om vi blir skuffet over at vi hadde for høye forventninger så har vi bare oss å skylde på? Vi skal ikke klandre andre, selv om de mener at det kan være noe underliggende der. Om du forteller en ting til en annen og den personen kommer med forslag, hypothetically, så vil du heller tro på det den andre har å si enn å være negativ, og når utfallet viser seg å være negativt vil du sitte der med en dypt dypt skuffet følelse.
Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg
gi blaffen i bekymringer og strev.
Det er ikke bra å overbelaste hjernen med for mye tenking, for det kan bli ganske så stygt. Så hvor høye forventninger kan man ha sånn egentlig? Finnes det noen grense? Jeg bare lurer jeg.. oh well.. Man trenger ikke forventninger, alt du trenger er å ønske. Wishes may come true. hah..
jeg føler et lite savn her, og jeg FORVENTER at innen jul så er håret mitt like langt som bilde viser om ikke lenger =)
Kisses.
