Den ultimate drømmegutten.

Okey, hva skal jeg si? Jeg tror jeg har funnet han. Den ultimate drømmegutten. Han har lysebrune øyne, skinna hår, stil og det perfekte smil. Det jeg liker mest er at han er blandingsbarn. Jeg vil tro at det er for godt til å være sant! Noe det nettopp er, for han mangler høyden og  fargen. For å være blandingsbarn så er han ganske lys i huden. Men jeg skal ikke si noe i mot når det kommer til de gode genene han har fått, for utseendet har han med seg, bare fargen og høyden hadde vært inkludert i pakken så hadde jeg sagt - Hvis jeg var vill og ville, ville du? 

Utifra dette, ville du kalt meg overfladisk? Jeg kan ærlig si at jeg er overfladisk men ikke i så stor grad som Hal fra Shallow Hal filmen. Kanskje jeg også trenger en liten abrakadabresimsalabim og jeg ser ikke bare på det ytre men det indre, for er det ikke slik at det er det indre som tells? Om gutten har stilen og utseendet, men er dum som et brød så ville forholdet vært veldig ensformig og det hadde ikke vært noen krangler som hadde krydret opp hverdagen, for med en gutt som er dum som et brød så får du med en tøffel på kjøpet. Om du derimot har en gutt som har personlighet, men utseendet kunne han ha vært litt heldigere med så vet du at du kommer til å ha det fint, og at de kranglene som gir det lille ekstra i hverdagen kommer til å være verdt det i lengden, for gutten kan tenke utenfor boksen, kan se jentas behov når det kommer til det dagligdagse, vise at han bryr seg. Han er alt du vil ha, sett bort i fra det ytre. Men Det ytre kan man alltids forandre, en liten hårklipp der, et par tusen kroner på klær og sko så vil du fort få gentlemanen du har lett etter i hele ditt liv. Men tenk, gutten gjør denne oh så store forandringen for deg, men vil føle seg ukomfortabel. Vil du at det skal skje? Neppe. Så vi må lære og se lenger enn langt og innse at det er personligheten er nøkkelordet i et forhold. 

Så om din drømmegutt har utseendet med seg men ikke personligheten så leter man videre. Det er flere fisk i havet. Men hey, hva har jeg å si til dette? Jeg er jo overfladisk selv.. Men igjen jeg har jo funnet drømmegutten. Men jeg må lære meg å kjenne og se om han er gutten med personlighet. Tiden vil vise. 

Oh loverboy, please do kiss me now! 

Kyss fra wannabe-your-rebound-girl eller som min mor ville ha sagt det - mmmmwwwwwaaaaaaaaaaaahhhhhhhhhhhhhh. Med overdrivelser av bruken på konsonanter og vokaler. mmm, jeg elsker sånt.