Da vi var yngre var det foreldrene våre som bestemte hvem vi skulle leke med, ettersom vi ble eldre lærte vi å kjenne oss selv og begynte å skjønne mer og mer av betydningen på ett vennskap. Vi begynte å velge venner selv, vi gikk etter magefølelsen, vi gikk for de vi likte. VENNER. Men hva er det egentlig? Er det en person man bare har for å ha en..? En du kan dele ting med? And so it goes.. Opp gjennom årene har venner kommet og gått.. Det er noen FÅ som har vært ved min side, uansett hva. Jeg kan ha gjort noe galt, fortsatt der. Jeg kan ha gjort noe bra, fortsatt der. Jeg kan være sur, lei meg eller den største bitchen som finnes på denne jord, de er fortsatt der. Og jeg er evig takknemlig for at de, vennene jeg har nå, fortsatt er der for meg.
Jeg tok en " 3 på gata " og spurte om deres definisjon på en venn.
Lojal, pålitelig og uerstattelig.
Det er tre gode definisjoner, en venn skal være lojal, man skal kunne stole på personen, og en venn er most def uerstattelig. Man skal lete langt og lenge etter en GOD venn. Men selvfølgelig så finnes det barbievenner, man har kanskje en eller to av dem, men som regel er de ikke ordentlige venner, de går mer under kategorien: bekjente. Uansett...
Vi har et langt liv foran oss, man skal ikke se bort i fra at flere venner kommer til å komme og gå. Jeg har opplevd det flere ganger, selvfølgelig er det trist, men i lengden så vokser man bare av det og lærer nye ting.
Jeg mista, for et år siden, en bestevenninne. Dette pågrunn av mine egne handlinger, jeg kan stå for den. Men vil det si at vennene hennes, som forsåvidt også var bekjente/venner av meg skal begynne å fordra meg? Har de noe rett til å dømme meg for mine handlinger? Skal de begynne å velge side?
Jeg kom inn i klasserommet i dag, og det jeg møter på er " Æsj æsj, skal jeg sitte ved siden av hun der? "
Hvem er du liksom. Har du rett til å dømme meg? Det finnes alltid to sider av en sak, men selvfølgelig. Har du noe i mot meg, så har du noe i mot meg.
Venner, pålitelige, lojale og sist men ikke minst, uerstattelige. Døm ikke en person etter deres handlinger, alle kan gjøre feil. Det er ikke umenneskelig i det hele tatt. Bare forgive and forget. La det gå. La det ligge. Se gjennom det.
Noen ganger, så tenker jeg at jeg burde høre på mine råd litt oftere. Men mine råd er noe jeg ikke tar til meg... Anyways.. Håper noe av dette made sense, for jeg føler at orda bare kommer i hytt og pine og ikke har noen mening. Så da stopper vi her.
Jeg er takknemlig for alle de nærmeste vennene jeg har i dag, og er kjempe glad i dere. 
Vil du være en venn? tralalala..
Kisseees
2 kommentarer:
<3
<3
Legg inn en kommentar