man er ikke voksen før man tør å innrømme at man er barnslig.

Alltid har jeg drømt om å bli voksen, jeg har hatt lyst til å kunne gjøre all verdensting uten å få pes for det. Endelig voksen, tenker du den dagen man fyller 18.. Jeg som er 18 føler ikke behov for å ha lov til å gjøre alt, jeg vil bli yngre. Jeg vil ikke ha ansvar for ting jeg gjør, jeg vil ikke betale for alt.. Men sånn er det voksne liv. Jeg går mitt siste år på vgs, tenk i midten av juni er jeg ferdig med 13-års skole utdanning. Og jeg vet rett og slett ikke om jeg skal studere videre, eller om jeg skal ta meg et friår. Reise jorda rundt? 

Jeg har planer det har jeg, men om de blir til virkelighet får vi se langt og lenge etter. Jeg snakket med en venninne av meg, og vi snakket om at vi kunne flytte til NY sammen og skaffe oss en digg leilighet i manhattan ofc. Maybe i'm the new Carrie Bradshaw? :) I wish. 

Anyways, for dere unge fjortissjenter der ute som akkurat har kommet i dyppe-ansiktet-i-klovnesminke fasen, stress ikke med å vokse opp, nyt tenåringsdagene. Før du vet ordet av det er man sikkert 40 år og har 5 barn på grunn av hormonbehandlingene som foregår idag. 

Kisses.