Vi begynner å se lyset i tunnelen av år 2010. Det har vært noen positive sider sammen de negative, hva er det man sier; Ups and downs, smiles and frowns? Vennskap har blitt forsterket og vennskap har forduftet med tiden, men hvordan skal det gå når personer fra fortiden kommer tilbake i det du anser som fremtiden? Det er et ordtak som sier at man ikke må sørge over fortiden fordi den er over,ikke se inn mot fremtiden for den er enda ikke kommet. Se heller på det du har og gjør det så vakkert at det er verdt å huske. Da kommer jeg til det jeg egentlig lurer på, som jeg nevnte istad, hvordan blir det om en fra fortiden kommer inn til nå-tiden og vil være med i fremtiden? Komplisert.
Det blir selvfølgelig hva man gjør det til, men av prinsipp, skal man bruke fortiden som en faktor for din begrunnelse av valg? Eller skal man se bort i fra det og bare starte på nytt? We're back to square one. A simple hello, always ends with a complicated goodbye.
Personlig, om det har noe å si, mener jeg at man skal se bort i fra den lille delen og basere alt på nuet. For hva har vel fortiden å si når man vet at folk forandrer seg gjennom årene? Selv måneder, uker, dager og timer.. man kan også si at alt går etter sekundet. Tid er jo en mangelvare, så hvorfor ikke ta sjanser og se hvor det fører hen?
forget the risk, take the fall
if it's what you want, it's worth it all.
