Jeg er ingen stor fan av Miley Cyrus, jeg irriterte meg stort over noen av uttrykkene hennes i filmen, men til syvende og sist var den utrolig rørende og noen tårer falt nedover mitt kinn. Hurra for å gråte, for første gang, på kino.
Ettersom filmen nærmet seg slutten var vi fire snufsende jenter. åååh, for en film! :)
Så jenter har vel blitt kjent som et følelsesmessig fenomen og som man ikke helt forstår seg på. Her oppstår det gledestårer, sure miner og furtetryner. Det å vite hvilken posisjon en jente er i kan være vanskelig å finne ut av. En ting man vet er at når en jente velger å like en person for den han er, så vil jenta gi alt. Ja, vi har noen av hard-to-get-jentene, men de gjemmer seg nok bak et følelsesmessig gitter som ingen andre ser.
Har vi mistet alt om vi velger å gi alt? Jeg må nesten si meg enig, at vi kanskje mister en del av oss selv, om det ikke er til noen nytte. Men igjen, om ting går som det skal, vil man da selv ha mistet alt..? Ettersom man må gi av seg selv for å få, så vil jeg vel heller si at man får mer enn man gir..?
weheartit
og tittelen på innlegget kommer fra interne omstendigheter. hah!